Advokathjelp i personskadesaker

En personskade er det det høres ut som: en skade som har blitt påført en person. Det er altså fysiske eller psykiske skader som er påført et menneske i forbindelse med en ulykke eller en annen lignende hendelse. Alt fra mindre fysiske eller psykiske skader til invaliditet og død omfattes av begrepet.

Hva er en personskadesak?

Formålet med en personskadesak er å avklare om det er grunnlag for erstatning for en skade som har oppstått, hvem som er ansvarlig, og hva som kan kreves dekket. En personskadesak kan vare alt fra måneder til mange år, blant annet avhengig av hvor lang tid det tar før skadens konsekvenser stabiliserer seg.

Hvorfor kan du ha rett til erstatning?

En personskade kan medføre at man faller helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Skaden kan føre til en rekke økonomiske og ikke-økonomiske tap som det både er tid- og arbeidskrevende å få oversikt over. Aktuelle erstatningsposter er inntektstap, pensjonstap, utgifter, hjemmearbeidstap, menerstatning, oppreisning og forsørgertap.

En personskade kan dessuten aktualisere rett til ekstra utbetaling etter visse forsikringsavtaler, og sakene reiser ofte flere problemstillinger innenfor både erstatningsrett, trygderett og forsikringsrett. Vi har spesialkompetanse innenfor samtlige rettsområder.

Vi har lang erfaring i å bistå skadelidte, kommuner og institusjoner i personskadesaker og andre erstatningssaker. I tillegg til å bistå norske skadelidte, håndterer vi også skadesaker fra utlandet. De vanligste personskadesakene vi håndterer på vegne av skadelidte eller etterlatte, gjelder trafikkskader, yrkesskader, ulykkesskader og pasientskader.

Vi tar også jevnlig oppdrag som bistandsadvokat i straffesaker, og har lang erfaring med å representere fornærmede og etterlatte i voldserstatningssaker overfor staten. De siste årene har det blant annet vært en økning i erstatningssaker mot det offentlige som følge av mangelfull håndtering eller inngripen overfor omsorgssvikt, og vi har representert både skadelidte og kommuner i flere slike saker.

Hva kan vi hjelpe deg med?

Under den løpende saksbehandlingen bistår vi med å kartlegge de ulike aktørenes ansvar i saken. Det kan være for eksempel NAV, et forsikringsselskap, Norsk Pasientskadeerstatning, Kontoret for Voldsoffererstatning eller en personlig skadevolder. Når kontakt med de(n) ansvarlige er etablert, starter innhenting og gjennomgang av bevis for å kunne avklare om vilkårene for erstatningsansvar er oppfylt, og i så fall hvor stor skade og økonomisk tap det dreier seg om. I de fleste tilfeller må det også innhentes en medisinsk spesialisterklæring.

Dersom saken ikke finner sin løsning gjennom forhandlinger, bistår vi med å bringe saken inn for ulike klageorgan/tvisteløsningsnemnder eller domstolene. Faggruppa for erstatningsrett i Haver har lang prosedyreerfaring og møterett for Høyesterett.

Les også: Full seier i Amerika-saken. En grensesprengende og viktig dom, med en erstatning som mangler sidestykke i norsk rettspraksis.

Hvem skal betale for saksbehandlingen?

Hvis ansvar for personskaden er erkjent av det aktuelle forsikringsselskapet eller det offentlige (Norsk Pasientskadeerstatning eller Kontoret for Voldsoffererstatning), dekker motparten som hovedregel rimelige og nødvendige utgifter til advokat. NAV dekker ikke utgifter til advokat. Dersom en klage til NAV fører frem, blir advokatutgiftene likevel normalt dekket av NAV i etterkant.

I tilfeller hvor ansvar ikke er erkjent, vil skadelidte måtte bære utgiftene til juridisk bistand selv, og eventuelt kreve erstatning for disse dersom skadelidte senere vinner frem. I slike tilfeller kan det være aktuelt å benytte rettshjelpsforsikring som mange har gjennom husforsikring og/eller innboforsikring, eller søke staten om fri rettshjelp. Vi kan bistå med å undersøke om advokatutgiftene er dekningsberettigede under slike ordninger.

Spesialister på erstatningsrett

Våre advokater er spesialister med lang erfaring innen erstatningsrett. Faggruppen for erstatningsrett i Haver har siden 1998 representert Norge i den internasjonale personskadeadvokatforeningen PEOPIL (Pan European Organization for Personal Injury Lawyers). Vi besitter topp kompetanse innen personskadeerstatning og har høy anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt.

Advokatene våre er tett på bransjen vi opererer i, og vi har et omfattende nettverk av spesialister innenfor en rekke ulike medisinske fagområder som ortopedi, nevrokirurgi, nevrologi, psykiatri, fødselshjelp og kvinnesykdommer. Vi har jevnlig kontakt med spesialister både lokalt og i andre deler av landet.

Personskadeerstatningsretten er i stor grad et ulovfestet rettsområde under stadig utvikling som har blitt svært spesialisert. Våre advokater setter kvalitet høyt, har et genuint engasjement og et ønske om å utvikle jussen videre. Vi mener kompetanseheving er en kontinuerlig prosess, og holder oss faglig oppdatert ved å dra på årlige personskadekurs, delta på internasjonale konferanser med andre personskadeadvokater i Europa og andre deler av verden, og ved å skrive artikler om temaet. Våre advokater har fått publisert en rekke artikler i anerkjente tidsskrifter som Lov og Rett, Jussens Venner, Juristkontakt, Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett og Tidsskrift for Den norske legeforening.

Vi hjelper deg

Personskadesaker er omfattende og gir en komplisert forsikringsprosess. For at du skal være sikker på at du får god nok oppfølging og riktig personskadeerstatning, er det viktig at advokaten du bruker, er spesialist i personskadeerstatning og håndterer saken på best mulig måte.

Vi bistår klienter over hele landet, og våre spesialister står klar til å hjelpe deg. Ta kontakt med Carl Aasland Jerstad, Linda Egeland eller Cecilie Haukalid for mer informasjon eller bistand med saken din.

Eksempler på typer personskade

Trafikkskade

Personer som blir skadet i en trafikkulykke, kan ha krav på erstatning, både i tilfeller hvor skadelidte er påkjørt og i tilfeller hvor skadelidte selv har forårsaket ulykken. Bilansvarsloven bestemmer at skadelidte har krav på erstatning fra forsikringsselskapet bilen er forsikret i selv om ingen er skyld i skaden. Dersom skadelidte ved egen skyld har medvirket til skaden, kan det likevel få betydning for størrelsen på erstatningssummen. I tilfeller der en trafikkulykke er forårsaket av ukjente, uforsikrede og/eller utenlandske kjøretøy, kan kravet rettes mot Trafikkforsikringsforeningen.

Yrkesskade/yrkessykdom

Personer som blir skadet i en arbeidsulykke kan ha krav på erstatning både fra NAV og fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. Skadelidte som er ansatt i stat eller kommune kan i tillegg ha krav på utbetaling etter Hovedtariffavtalen (HTA) i stat eller kommune. I tilfeller hvor arbeidstaker ikke er forsikret, eller det er uklart hvilket forsikringsselskap som er ansvarlig, kan kravet rettes mot Yrkesskadeforsikringsforeningen.

Loven definerer en arbeidsulykke slik at det enten må foreligge en plutselig og uventet ytre hendelse som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet, eller at det må foreligge en konkret tidsbegrenset ytre hendelse som medfører en usedvanlig påkjenning eller belastning. Visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdommer, er likestilt med yrkesskade.

Ulykkesskader / fritidsskader

Dersom man skades på fritiden, er det ikke alltid en ansvarlig skadevolder å rette et krav mot. Mange er imidlertid dekket også i slike situasjoner, eksempelvis gjennom reiseforsikring, utvidet yrkesskadeforsikring hos arbeidsgiver, eller gjennom forsikring hos et fagforbund. Ulykkesforsikringer er gjerne knyttet opp mot varig medisinsk invaliditet.

I tilfeller hvor skaden inntreffer i utlandet kan saken reise spørsmål om hvilket lands rett som gjelder, og i hvilket land en eventuell tvist skal behandles. Gjennom vårt medlemskap i PEOPIL (Pan European Organization for Personal Injury Lawyers), har vi gode forutsetninger for å kunne etablere kontakt mellom skadelidte og en personskadeadvokat i Europa. Vi har også kjennskap til flere personskadeadvokater utenfor Europa.

Fødselsskader og andre pasientskader

Personer som blir skadet i forbindelse med behandling/oppfølging av helsepersonell, kan ha krav på erstatning. Erstatningskravet kan rettes mot både helsepersonell, behandlingsinstitusjonen, eller overfor Norsk Pasientskadeerstatning. For å kunne kreve erstatning fra behandleren eller behandlingsinstitusjonen, må skadelidte basere kravet sitt på alminnelige erstatningsregler. Disse reglene oppstiller strengere vilkår for å få erstatning, enn vilkårene for å få erstatning fra staten etter pasientskadeloven. Det er derfor som regel større sjanser for å oppnå erstatning ved å fremsette kravet overfor Norsk Pasientskadeerstatning. Vedtak fra Norsk Pasientskadeerstatning kan påklages til Pasientskadenemnda, og vedtak fra Pasientskadenemnda kan overprøves rettslig ved domstolene.

En spesiell type pasientskadesaker er fødselsskadesakene. I situasjoner hvor det har oppstått skade på barnet som følge av behandlingssvikt under fødselen, kan barnet ha krav på erstatning. I enkelte spesielle tilfeller kan også barnets mor eller far ha krav på erstatning. Fødselsskadesaker reiser ofte kompliserte medisinske spørsmål, og utredningen krever ofte flere spesialisterklæringer både med hensyn til om det foreligger svikt ved behandlingen, i hvilken grad behandlingssvikten forårsaket skade på barnet, og skadens størrelse.

I tilfeller hvor ansvaret for fødselsskaden er erkjent, må barnets individuelle økonomiske tap utmåles. Ettersom barnet blir født med skaden, har man ved erstatningsutmålingen ikke de samme forutsetningene for å sammenlikne skadelidtes situasjon med og uten skaden, som i alminnelige personskadesaker. Dette reiser kompliserte juridiske og faktiske spørsmål, som særlig knytter seg til hvilke utgifter barnet vil ha for å kunne leve et så fullverdig liv som mulig. Vi har god erfaring med å håndtere fødselsskadesaker både i forvaltningen (overfor Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda) og for domstolene.

Voldserstatning og bistandsadvokatoppdrag

Under og i etterkant av en straffesak kan fornærmede og/eller etterlatte ha behov for juridisk bistand, og etter nærmere bestemte vilkår har man krav på å få oppnevnt bistandsadvokat. Bistandsadvokaten skal ivareta fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med etterforskning og hovedforhandling, eksempelvis ved å fremsette erstatningskrav mot tiltalte i straffesaken.

Personer som har lidt skade som følge av en straffbar handling, eller dennes etterlatte, kan dessuten ha rett til voldserstatning fra staten. Krav om erstatning fremsettes overfor Kontoret for voldsoffererstatning, og vedtak kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning. I den nye voldserstatningsloven som trådte i kraft 1. januar 2023, er det oppstilt strengere vilkår for å få erstatning enn etter den nå opphevede voldsoffererstatningsloven. Blant annet må den straffbare handlingen være politianmeldt, og skadelidte må ha fremsatt kravet sitt innen nærmere angitte frister.

Erstatning fra det offentlige for unnlatt eller mangelfull inngripen overfor omsorgssvikt

Personer som har utviklet skade som følge av omsorgssvikt i barndommen, kan ha krav på erstatning fra myndighetene dersom barnevernstjenestens håndtering av saken var uaktsom. Dette beror på en sammensatt vurdering av hva barnevernstjenesten eller andre deler av helse- og omsorgstjenesten visste eller burde visst om den aktuelle skaderisikoen, og hvordan denne kunnskapen ble håndtert. Aktsomhetsvurderingen må ta utgangspunkt i den kunnskap og standard innen skole, helse- og sosialtjeneste og barnevern som forelå på det tidspunkt omsorgssvikten pågikk.

Disse sakene reiser en rekke kompliserte vurderinger av om barnevernstjenesten eller andre offentlige organ kan kritiseres for ikke å ha grepet inn overfor omsorgssvikten barnet ble utsatt for. I tillegg må det som regel innhentes en spesialistvurdering for å vurdere skadens størrelse og sannsynliggjøre at skaden er forårsaket av myndighetenes uaktsomhet.

Erstatning ved dødsfall – forsørgertap

I situasjoner hvor en person dør etter behandlingssvikt, trafikkulykke, yrkesskade, voldsutøvelse eller liknende, kan de etterlatte ha krav på forsørgertapserstatning. Dette er mest aktuelt for gjenlevende ektefelle og/eller barn, men også andre som rent faktisk ble forsørget av avdøde, kan ha krav på forsørgertapserstatning.

Erstatningsutmålingen tar utgangspunkt i familiens økonomiske situasjon før dødsfallet, sammenliknet med de etterlattes økonomiske situasjon etter dødsfallet. Forsørgertapserstatningen skal sørge for at etterlatte kan opprettholde sin tilvante levestandard, men utmålingen skjer også med henblikk på i hvilken grad den avdøde bidro til forsørgelsen, og de etterlattes muligheter til omstilling. Ved utmålingen må man derfor skille ut den delen av avdødes inntekt som gikk til eget forbruk, og det må tas hensyn til de etterlattes plikt til å begrense tapet ved å gjøre det som med rimelighet kan forventes for å forsørge seg selv.

Bransjeledende juridiske tjenester

For mer informasjon om erstatningsrett, trygderett og forsikringsrett, kontakt Carl Aasland Jerstad, Linda Egeland eller Cecilie Haukalid.

Har du behov for andre juridiske tjenester?

Vi forstår markedet, mulighetene og utfordringene klientene våre forholder seg til. Derfor kan vi tilby bransjeledende juridiske tjenester til næringslivet.

Vi kjenner regionen og bryr oss om den. Haver er det største advokatfirmaet i Rogaland med lokal forankring og lokalt eierskap. Vi har vært en samarbeidspartner for regionens næringsliv og det offentlige i over hundre år. Advokatene våre bistår næringslivet med transaksjoner, tvister og prosjekter innenfor alle forretningsjuridiske fagområder. Vår gode kunnskap om Rogaland gir oss en unik innsikt som klientene våre profitterer på.

Her finner du mer informasjon om Havers kompetanse og hva vi kan hjelpe deg med.