Gjenoppliver tidligere rettspraksis

I HR-2024- 708-A, avsagt 16. april 2024, har Høyesterett kommet til at det ikke skal foretas noen reduksjon i utmålt oppreisningsbeløp etter skadeserstatningsloven § 3-5 hvor skadelidte også har rett til menerstatning etter samme lovs § 3-2.

Dette samsvarer med den rettslige situasjonen slik den var inntil Høyesterett konkluderte stikk motsatt i HR-2014-790-A.  Her gjorde Høyesterett et fradrag i den tilkjente oppreisningen ettersom skadelidte også var tilkjent menerstatning med 150 000 kroner. Begrunnelsen var at det forelå en viss overlapping av kompensasjonsområdene mellom de to ikke-økonomiske erstatningspostene og at det derfor måtte gjøres et fradrag slik at skadelidte ikke fikk mer enn full erstatning. Før 2014 ble erstatningspostene utmålt uavhengig av hverandre.

I saken som nå var til behandling i Høyesterett, hadde lagmannsretten redusert oppreisningen i samsvar med dette «reduksjonsprinsippet» og tilkjent 210 000 kroner. Høyesterett tilkjente en oppreisning på 325 000 kroner, og det skulle ikke foretas noen reduksjon som følge av mottatt menerstatning.

Avgjørelsen i HR-2014-790-A var overraskende da det forelå et klart prejudikat for at det ikke skulle gjøres noe fradrag i HR-2005-429-A. Like overraskende var det at prejudikatet fra 2005 ikke engang ble nevnt i 2014-dommen hvor det ble satt til side.

 

Nå har Høyesterett gjenopplivet prejudikatet fra 2005 og slik at det etter gjeldende rett ikke skal foretas noen reduksjon i noen av erstatningspostene hvor skadelidte har krav på både oppreisning og menerstatning.

Advokat Magnus Jonsbråten i Haver førte ankesaken på vegne av skadelidte og er svært fornøyd med både resultatet og Høyesteretts begrunnelse.

– Dommen fra 2014 var etter min mening basert på et feilaktig rettslig grunnlag, og etablerte en rettstilstand som var meget uheldig både av materielle og prosessuelle grunner, opplyser Jonsbråten og legger til:

– Sett fra vårt ståsted var det ikke overraskende at Høyesterett ville behandle anken og fant at de beste grunner talte for å gå tilbake til tidligere rettstilstand slik denne var utlagt i prejudikatet fra 2005. Min kollega Carl Aasland Jerstad hadde kritisert dommen i artikkelen Oppreisning og Høyesterett: gi med den ene hånden og ta mere igjen med den andre? – en kommentar til Rt.2014. s. 392, inntatt i Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett, 2016 nr. 2. Vi er selvsagt begge to godt fornøyd med at Høyesterett har ryddet opp i rettskildesituasjonen.

Advokat Jonsbråten hadde for øvrig sin andre prøvesak og er også godt fornøyd med at prøven ble bestått.

Fornøyd med resultatet: Advokat Magnus Jonsbråten i Haver førte ankesaken på vegne av skadelidte.

Ina Selmer-Anderssen

Markeds- og kommunikasjonsansvarlig

i.selmer-anderssen@haver.no