Historisk erstatningsdom for Arvid (9)

Ni år gamle Arvid Gundersen ble påført en alvorlig fødselsskade i 2015 som gjør at han har behov for assistanse døgnet rundt og kostnadskrevende tilpasninger av familiens bolig. Under hovedforhandlingen i Bergen i september fortalte han at han vil bo for seg selv når han blir voksen, studere og få seg en jobb, samt ha en aktiv fritid.

Ny norsk rekord for personskadeerstatning

Før saksanlegget hadde Arvid fått tilkjent 11 710 000 kroner i pasientskadeerstatning. På vegne av Arvid krevde advokatene Cecilie Haukalid og Carl Aasland Jerstad full erstatning av utgiftene til tilrettelegging av nåværende og fremtidig bolig, utgifter til terrengrullestol og assistanse i dagligliv og på fritid og ferie. Dette går utover det som kan forventes fra det offentlige.

Etter saksanlegget økte staten beløpet med ytterligere 6 099 398 kroner. I dom avsagt av Hordaland tingrett 25.10.2024, sak 23-064889THOD/TVIS, er Arvid tilkjent en samlet tilleggserstatning på 9 885 283 kroner.  

Den samlede erstatning utgjør dermed 27 694 681 kroner, hvilket er ny norsk erstatningsrekord ved personskade, når man ser bort ifra «Amerika-dommen» hvor det ble tilkjent rundt 85 millioner kroner. 

Advokatene Cecilie Haukalid og Carl Aasland Jerstad ved Haver Advokatfirma AS på Bryne har bistått Arvid og foreldrene i saken.

Skarp kritikk mot statens erstatningsnivåer

Carl Aasland Jerstad forteller at det under saksforberedelsen i Arvids sak kom fram at staten bevisst ikke etterlever prinsippet om full individuell erstatning ved pasientskadesaker:

–I to interne dokumenter som vi fikk tilgang til, er det presisert at man opererer med en maksimal årlig erstatning for utgifter til assistanse i dagligliv og på ferier – sosialmedisinske utgifter – på 170 000 kroner. For tilpasning av bolig er 1,5 millioner kroner et maksimumsbeløp. Disse nivåene har stått uendret i praksis og vedtak fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda (PSN) helt siden 2002 for sosialmedisinske utgifter, og siden 2006 når det gjelder utgifter til boligtilpasning, og uten at det er gitt noen form for kompensasjon for fallet i pengeverdien, sier advokaten.

I forbindelse med hovedforhandlingen la staten fram nye avgjørelser fra PSN, avsagt i juni i år, som innebar at det ble gjort en nivåhevning av sosialmedisinske utgifter til 200 000 kroner per år. Det ble også vist til at det nye maksimumsnivået for erstatning til boligombygging og nødvendig tilpasning nå skulle være 2 millioner kroner.

–Denne nye praksisen er ennå ikke publisert i vedtak fra PSN, men det trenger de jo heller ikke gjøre nå, sier Cecilie Haukalid, og forklarer:

–Ettersom retten kom til at det årlige utgiftsnivået for assistanse til Arvid – sosialmedisinske utgifter – skal være på 350 000 kroner, og 3 400 000 kroner for tilpasning av foreldrenes bolig, kan staten like godt revidere sine såkalte maksimumsbeløp igjen og i samsvar med tingrettens oppfatning.

Carl Aasland Jerstad er enig.

–Dommen viser at i den grad forvaltningen opererer med veiledende maksimumsnivå, så må disse uansett kunne justeres ut fra skiftende faktiske behov, utdyper Aasland Jerstad.

Høyere erstatning som følge av dårligere hjelpetilbud i fremtiden

På vegne av Arvid ble det også gjort gjeldende at dagens velferdssamfunn er under sterkt press og at erstatningen derfor må utmåles under forutsetning av det sannsynligvis vil komme kutt og nedskjæringer i de offentlige ytelsene til personer med funksjonsnedsettelser.

–Arvid har allerede opplevd innstramminger i sitt hjelpetilbud, blant annet til terapiridning, forteller Cecilie Haukalid, og utdyper:

–Videre ble det under hovedforhandlingen vist til at dagens kommune-Norge sliter med å tildele ytelser som den enkelte har et rettskrav på. Den forventede og mye omtalte eldrebølgen tyder på at det må gjøres strenge prioriteringer fremover, og at i alle fall ytelser som det offentlige ikke er lovpålagt å gi, vil falle bort. Dette vil etter stor sannsynlighet også ramme Arvid, og det er ikke slik at Arvid skal bære hele tvilsrisikoen ved fremtidens offentlige hjelpetilbud, presiserer Haukalid.

Advokatene er derfor fornøyd med at Hordaland tingrett har tatt hensyn til dette ved utmålingen av erstatningen. I dommen fremgår det nemlig at:

---

«Retten har etter dette kommet til at det offentlige tjenestetilbudet over tid mest sannsynlig vil forringes noe som følge av den generelle samfunnsutvikling – ikke minst i tiden etter at Arvid har fylt 18 år. Dette kan både skje som følge av at Bergen kommune ser seg nødt til å redusere tilbudet, og som følge av de mer overordnede utfordringer som er beskrevet i Perspektivmeldingen. (…)

Det er ikke mulig å konkretisere når eller hvor mye det offentlige tilbudet sannsynligvis vil tape seg. Det sentrale er imidlertid at retten ved utmålingen må ta høyde for at det offentlige tilbudet på sikt mest sannsynlig vil bli noe svakere, og at Arvid i større grad vil måtte være forberedt på selv å bære kostnader til supplering av det offentlige tilbudet.»

---

Arvids advokater: På vegne av ni år gamle Arvid saksøkte Carl Aasland Jerstad og Cecilie Haukalid Pasientskadenemnda med krav om høyere erstatning. Arvid vant, og er tilkjent en erstating på nærmere 28 millioner kroner.

Vitner om utdaterte holdninger

Advokatene finner det gledelig at retten har vendt det døve øret til statens anførsel om at Arvid har en erstatningsrettslig plikt til å søke om å få institusjonsplass av den kommunen han måtte velge å bo i når han blir voksen. I dommen slås det fast at Arvid har rett til å selv velge hvor han skal bo.

Advokat Carl Aasland Jerstad sier at en slik anførsel bringer tilbake utdaterte holdninger til mennesker med nedsatt funksjonsevne og som hører fortiden til.

–Jeg tror ingen, heller ikke den norske stat, ønsker seg tilbake til tiden da personer med alvorlige funksjonsnedsettelser ble gjemt bort på institusjon mot sin vilje, i strid med deres rett til selv å velge bosted og det faktum at mennesker med nedsatt funksjonsevne ellers har rett til å delta i samfunnet på lik linje med andre, sier Aasland Jerstad og utdyper:

–Etter Skoland-dommen i 1993, hvor Høyesterett tvang en ung og kognitivt velfungerende mann til å måtte bo på sykehjem sammen med gamle syke og demente, har jeg ikke hørt at hverken staten eller forsikringsselskaper har anført at unge skadelidte har en erstatningsrettslig plikt til å søke om plass på institusjon og ikke selv kan velge hvor de vil bo. 

Tingretten synes å være enig i dette, idet det fremgår av dommen at:

---

«I Skoland-dommen fra 1993 fant Høyesterett det tilfredsstillende at en 29-årig mann skulle bo på et sykehjem med i all hovedsak eldre beboere. Etter tingrettens oppfatning, er det tvilsomt om vurderingen i dag ville ha falt ut på samme måte.

Slik retten ser det, har således samfunnet, og dermed også rettsordenen, over tid endret sitt syn på innholdet i alminnelig livsutfoldelse for personer med funksjonsnedsettelse.»

---

Når saken går videre i rettssystemet, håper og forventer derfor begge Haver-advokatene at staten frafaller en slik antikvarisk og diskriminerende anførsel – i tråd med føringene fra Hordaland tingrett.

Overføringsverdi for fremtidige personskadesaker

Tingrettsdommen inneholder en rekke viktige generelle avklaringer om betydningen av menneskerettigheter og synet på personer med funksjonsnedsettelse, som kan få betydning i andre alvorlige personskadesaker.

Ny runde i retten

Staten har valgt å anke Hordaland tingretts dom. Samtidig har Arvids foreldre og hans advokater bestemt å inngi en selvstendig anke på noen punkter.

–Det mest sentrale ankepunktet er nivået på framtidige utgifter til assistanse og hjelp i hverdagen og ved ferier og utflukter, sier advokat Cecilie Haukalid, og legger til:

–Med det fokus som KS og politiske partier nå setter på å kutte i funksjonshemmedes rettigheter til BPA, er det ekstra viktig at erstatningsretten ivaretar sin oppgave om å sikre skadelidte full kompensasjon.

Haukalid fremholder at en kraftig økning i erstatningsnivået er helt nødvendig for å sikre at unge funksjonshemmede på lik linje med andre får bestemme over eget liv.

Det er foreløpig ikke avgjort når saken skal til videre behandling i Gulating lagmannsrett.