Den 28. mai 2024 avsa Høyesterett ny dom om kapitaliseringsrente ved ekspropriasjon av landbrukseiendom (HR-2024-967-A). Lagmannsretten hadde brukt en rente på 2,5 %, tilsvarende rentenivået i forskrift om kapitaliseringsrente ved personskader. Høyesterett opphevet avgjørelsen på grunnlag av feil rettsanvendelse.

Hva er kapitaliseringsrente?

Ved ekspropriasjon har den som blir tvunget til å gi fra seg eiendomsrett eller andre rettigheter, krav på full erstatning for sitt økonomiske tap.

Erstatning for et fremtidig tap, for eksempel tapt avkastning ved ekspropriasjon av landbruksjord, utbetales som et engangsbeløp. For å finne nåverdien av det fremtidige tapet bruker man en kapitaliseringsrente:

«Kapitaliseringsrenten bestemmes av hvilken gjennomsnittlig realavkastning, altså nominell avkastning minus inflasjon, som kan oppnås ved forvaltning av et erstatningsbeløp om man ser flere tiår frem i tid» (dommens avsnitt 30).

Hovedelementene i kapitaliseringsrente er anslag over fremtidig inflasjon, rimelig investeringsrisiko, og forventet avkastning ved plassering av engangsbeløp i bank, fond e.l. Mottakeren av erstatningen har en tapsbegrensningsplikt, og det må derfor forventes at vedkommende tar en viss investeringsrisiko ved plassering av pengene.

Jo lavere renten settes, jo høyere vil erstatningssummen bli. Størrelsen på kapitaliseringsrenten er derfor ofte gjenstand for uenighet.   

Problemstilling

Kapitaliseringsrenten har blitt fastsatt av domstolene, og det har over tid dannet seg en standardisert kapitaliseringsrente for både ekspropriasjonserstatning og personskadeerstatning.

Renten var opprinnelig 5 %, men ble senket til 4 % i Rt-2014-1203. Høyesterett har også uttalt at dette er en standardisert rentesats – en hovedregel – som det kan gjøres unntak fra, jf. HR-2018-1715-A (Skeidar).

I 2022 skjedde det imidlertid en endring, ved at kapitaliseringsrenten i personskadesakene ble fastsatt i forskrift. Renten ble i tillegg redusert til 2,5 %.

Dette har reist spørsmål om og eventuelt i hvilken grad den forskriftsfastsatte renten har betydning i ekspropriasjonssaker.

Sakens bakgrunn

Bakgrunnen for saken er at Statens Vegvesen skal bygge ny E18 mellom Vinterbro og Retvet i Akershus. Det skal utbetales erstatning til tre gårdbrukere som må avgi landbruksjord, og partene er enige om at det er bruksverdien som skal erstattes.

I tingretten ble kapitaliseringsrenten satt til 4 %. Lagmannsretten reduserte imidlertid renten til 2,5 %, og begrunnet dette med en henvisning til den nye renten i personskadesakene:

«Endret rentenivå i samfunnet har medført at rentesatsen ved erstatningsberegning etter skadeserstatningsloven i forskrift er satt til 2,5 prosent. Dette er gjort etter en grundig og faglig vurdering. Ekspropriasjonssaker har en historie med å følge langtidsrenten (realrenten) i skadeserstatningsloven. Flertallet legger til grunn at kapitaliseringsrenten skal være 2,5 prosent.»

Spørsmålet for Høyesterett var om lagmannsretten bygde på riktig rettsanvendelse.

Høyesteretts dom  

Høyesterett viste til at den nye renten i forskriften ikke var fastsatt ut fra et endret rentenivå i samfunnet, slik lagmannsretten hadde lagt til grunn, men ut fra mindre strenge krav til skadelidtes tapsbegrensningsplikt:

«Min redegjørelse for prosessen som ledet frem til lovendringen og forskriften viser imidlertid at forskriften ikke er fastsatt ut fra et endret rentenivå i samfunnet, men ut fra mindre strenge krav til skadelidtes tapsbegrensningsplikt» (avsnitt 53).

Lagmannsrettens begrunnelse hvilte derfor på et uriktig premiss. Det var heller ikke foretatt en nærmere vurdering av tapsbegrensingsplikten ved ekspropriasjon sammenlignet med ved personskade. Høyesterett konkluderte derfor slik:

«Konsekvensen av dette er at lagmannsretten for direkte bygger på forskriften. Det er etter mitt syn uriktig rettsanvendelse, som må medføre at overskjønnet oppheves så langt det er påanket» (avsnitt 53).

Avklaring

Dommen klargjør at det ikke uten videre er slik at renten ved ekspropriasjon skal følge renten ved personskader. Dette må vurderes nærmere.

Overskjønnet er opphevet, og lagmannsretten må derfor vurdere kapitaliseringsrenten på ny. Frem til ny avgjørelse foreligger, er rettsspørsmålet fortsatt uavklart.