Den 1. juli 2022 ble den generelle adgangen til midlertidige ansettelser opphevet. Nå står flere endringer på trappene. Den 17. juni 2022 fremsatte regjeringen nye lovforslag om innstramminger i innleieregelverket, samt styrking av retten til heltidsstillinger.

Opphevelse av den generelle adgangen til midlertidig ansettelse   

Hovedregelen er at arbeidstaker skal ansettes fast. Dersom midlertidige ansettelser skal være lovlige, må arbeidsgiver begrunne dette i ett av alternativene som fremgår av arbeidsmiljøloven § 14-9 annet ledd.  

Den generelle adgangen til 12 måneders midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven § 14-9 annet ledd bokstav f) er som nevnt opphevet. Bestemmelsen kom inn i 2015 fra Høyreregjeringen og var ment som en utstrakt hånd til de som hadde problemer med å komme seg inn i arbeidslivet. Undersøkelser viste imidlertid at bestemmelsen ble lite brukt i praksis, som var én av grunnene til at bestemmelsen ble opphevet.

Nå når den generelle adgangen er opphevet, vil avtaler om midlertidig ansettelse bare kunne inngås ved vikariater eller ved arbeid av midlertidig karakter. Arbeidsgivers behov for fleksibilitet og “utprøving” av ansatte før de gis faste stillinger, kan ikke lenger danne grunnlag for midlertidige ansettelser. Endringen er i tråd med hovedregelen i arbeidsmiljøloven om faste ansettelser, og støtter opp om regjeringens prinsipp om at arbeidstakeres rett til fast ansettelse skal styrkes i norsk arbeidsliv. 

Innstramminger i innleieregelverket  

Etter dagens regelverk kan en virksomhet leie inn arbeidstakere i lik utstrekning som det er adgang til å ansette arbeidstakere midlertidig, herunder når arbeidet er av «midlertidig karakter». Adgangen til å benytte innleie fra bemanningsforetak når arbeidet er av «midlertidig karakter» foreslås nå opphevet.    

I praksis vil innleie fra bemanningsforetak da kun være aktuelt ved vikariater eller hvor virksomheten har inngått avtale med tillitsvalgte. Avtale med tillitsvalgte forutsetter at virksomheten har inngått tariffavtale med fagforening med innstillingsrett.  

Innstrammingene gjelder bare ved innleie fra bemanningsforetak; det vil si de virksomheter som har som formål å drive med utleie. Fremdeles vil arbeidsgiver kunne leie inn arbeidskraft fra produksjonsbedrifter; det vil si virksomheter som normalt ikke driver med utleie, men som har overskudd av arbeidskraft. Arbeidsgiver kan videre benytte seg av såkalte bemanningsentrepriser uten å ta hensyn til innleiereglene; som er hvor virksomheten kjøper et bestemt arbeidsresultat – eksempelvis renholdstjenester fra en virksomhet – og ikke selve arbeidskraften.  

Videre foreligger det forslag fra regjeringen om en utvidelse av den innleides rett til fast ansettelse. Formålet med forslaget er å unngå misbruk av innleieadgangen. Etter dagens regelverk får arbeidstaker rett til fast ansettelse etter en viss periode, litt avhengig av hva som er grunnlaget for ansettelsen. Nå foreslås en rett for innleide til fast ansettelse etter tre år, uavhengig av hva som er selve grunnlaget for innleie. Den innleide vil også ha rett til fast ansettelse selv om innleie er avtalt med tillitsvalgte. 

Det er videre fremsatt forslag om å etablere en godkjenningsordning for bemanningsforetak, å utvide krav om dokumentasjon for å kunne leie ut arbeidskraft, samt å innføre strengere sanksjoner og konsekvenser ved brudd. Reglene om dette vil fastsettes i forskrift. 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår at nye regler om innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak skal tre i kraft fra 2023. For at virksomheter skal kunne innrette seg etter endringene, er det foreslått overgangsordninger for allerede bindende avtaler om innleieforhold. Regjeringen har uttalt at de vil vurdere behovet for særlige reguleringer på enkelte områder. 

Forslag om styrking av ansattes rett til heltid  

I pressemelding av 17. juni 2022 annonserte regjeringen å lovfeste at hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid. En arbeidsgiver som ønsker å ansette arbeidstakere i deltidsstilling, skal måtte dokumentere og drøfte behovet for slik ansettelse med de tillitsvalgte i virksomheten. Formålet med de foreslåtte endringene er å utnytte mulighetene i arbeidsstyrken best mulig, bidra til økt likestilling i arbeidslivet, samt å oppnå en tryggere og mer forutsigbar arbeidshverdag for den enkelte. 

Vår vurdering 

Det vil med stor sannsynlighet bli vedtatt nye regler om innleie fra bemanningsforetak som vil få virking fra årsskiftet. Nytt regelverk vil medføre at virksomheter mister muligheten til å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak ved behov for arbeid av midlertidig karakter. Innleie fra bemanningsforetak vil kunne benyttes til faktiske vikariater, samt i de tilfeller hvor det foreligger avtale med tillitsvalgte i fagforeninger med innstillingsrett. Departementet har fremhevet at ønsket effekt av dette vil være økt utbredelse av fagorganisering og tariffavtaler, noe også vi tror at endringen vil medføre. 

Det skal påpekes at det fortsatt vil være mulig å leie inn arbeidskraft fra såkalte produksjonsbedrifter, og videre at det også vil være adgang til direkte midlertidig ansettelse i de tilfeller hvor lovens vilkår er oppfylt. 

Lovforslagene vil få betydelige konsekvenser for mange arbeidsgivere hvis de blir vedtatt; særlig for bemanningsforetak og virksomheter med behov for fleksibel arbeidskraft. Sistnevnte vil måtte revurdere sin bruk av innleie fra bemanningsforetak, noe som igjen vil tvinge disse til å måtte tenke nytt.