Avklaringer fra Høyesterett

HR-2021-2532-A: Avgjørelse om arbeidsgivers lønnstrekk

Arbeidsavtaler innehar ofte en klausul om at arbeidsgiver kan foreta trekk i arbeidstakers lønn ved feilutbetalinger. Av den grunn er det særlig viktig for arbeidsgiver å merke seg denne dommen, som avklarer at arbeidsgiver ikke kan foreta lønnstrekk på grunnlag av en slik klausul dersom denne er for generelt utformet. Skal lønnstrekk avtales på forhånd, må «den avtalen lønnstrekket bygger på […] konkretisere det aktuelle lønnstrekket i en slik grad at arbeidstakeren beholder forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger».  

I denne saken hadde en arbeidstaker fått utbetalt et for stort beløp i diettgodtgjørelse etter arbeidsreiser. Beløpet ble senere fratrukket arbeidstakerens lønn, under henvisning til en generell klausul i arbeidsavtalen om lønnstrekk ved feilutbetaling. Ifølge Høyesterett var ikke klausulen tilstrekkelig konkretisert til å gi grunnlag for lønnstrekk.  

Høyesterett presiserte at avtaler om lønnstrekk likevel kan inngås i forbindelse med eller i etterkant av en feilutbetaling. Høyesterett bemerket også at arbeidsgiver alternativt kan rette krav mot arbeidstaker på grunnlag av den ulovfestede læren om Condictio Indebiti.  

Kort oppsummert:  

  • Forhåndsavtalt lønnstrekk må være tilstrekkelig konkretisert  
  • Lønnstrekk kan avtales i forbindelse med eller i etterkant av en feilutbetaling  
  • Arbeidsgiver kan alternativt gjøre gjeldende et tilbakebetalingskrav på grunnlag av ulovfestet rett 

HR-2021-2554-A: Frist for å gå til sak ved virksomhetsoverdragelse  

Ved oppsigelser løper søksmålsfristen som hovedregel fra forhandlingens avslutning. I tilfeller hvor det ikke er avholdt forhandlinger, løper fristen fra oppsigelsestidspunktet. Høyesterett har nå avklart at situasjonen stiller seg annerledes når arbeidstaker går til søksmål mot en overtakende virksomhet ved virksomhetsoverdragelse. Arbeidsgiver kan merke seg at fristen i slike tilfeller løper først fra overdragelsestidspunktet.  

I saken hadde tre arbeidstakere blitt oppsagt som følge av at virksomheten de arbeidet for tapte en anbudskonkurranse. Senere oppdaget de at andre arbeidstakere hadde fått jobb i virksomheten som vant anbudskonkurransen, og gikk til sak med påstand om at det hadde skjedd en virksomhetsoverdragelse. Den vanlige søksmålsfristen (oppsigelsestidspunktet) var allerede oversittet, og spørsmålet var om fristens utgangspunkt kunne være senere. Noe av grunnen til at Høyesterett kom til at fristen skulle settes til overdragelsestidspunktet, var at arbeidstakerne ikke hadde mulighet for å avdekke at de hadde grunn til å gå til sak før de så at de andre arbeidstakerne hadde blitt ansatt i den overtagende bedriften.   

Endringer i pensjonsreglene

Nytt av året er at arbeidsgiver er forpliktet til å innbetale pensjonsinnskudd fra første krone. Tidligere måtte arbeidsgiver betale inn pensjonsinnskudd på arbeidstakers inntekt fra og med 1 G (Folketrygdens grunnbeløp, i dag kr 106 399). Videre gjelder arbeidsgivers plikt til å innbetale pensjonsinnskudd på all lønn opp til 12 G.  

Også kretsen av arbeidstakere som skal innlemmes i arbeidsgivers pensjonsordning har blitt utvidet. Tidligere måtte arbeidstaker være over 20 år og ha mer enn 20 prosent stilling for å ha rett til pensjonsopptjening, hvilket medførte at mange – typisk studenter med lav stillingsprosent – mistet denne retten. Dette er nå endret, ved at alle arbeidstakere over 13 år som mottar inntekt over grensen for rapporteringspliktig lønn etter a-ordningen (normalt kr 1000) skal omfattes.  

Arbeidsgiver må være oppmerksom på disse endringene, og huske å tilpasse sin pensjonsordning etter de nye reglene innen 30. juni 2022.   

Endringer for å forebygge arbeidslivskriminalitet

Ved inngangen til 2022 ble det innført flere lovendringer som skal forebygge arbeidslivskriminalitet og verne om det seriøse arbeidslivet.  

I den forbindelse har det blitt innført to nye bestemmelser i straffeloven om lønnstyveri, som omfatter situasjoner hvor fellestrekket er at arbeidsgiver bevisst beriker seg av arbeidstakers lønn eller annen godtgjøring. Et eksempel er at arbeidsgiver ikke betaler lønn i det hele tatt, eller at lønnen er for lav i forhold til det som følger av avtalen.  

Videre har det blitt innført straffansvar ved brudd på pensjonsforpliktelser i OTP-loven § 8a. Denne bestemmelsen gir hjemmel for å straffe arbeidsgiver som forsettlig eller uaktsomt bryter OTP-reglene med bøter eller fengsel inntil 2 år.  

Kontant utbetaling ved lønnsoppgjør knyttes gjerne til kriminell virksomhet. Et tredje virkemiddel for å hindre arbeidslivskriminalitet, er derfor at arbeidsgiver nå gjennom arbeidsmiljøloven § 14-15 (2) som klar hovedregel må utbetale lønn og annen godtgjørelse via bank eller foretak.  

Forventede endringer i 2022

I løpet av 2022 er det forventet flere endringer på arbeidsrettens område. Kort oppsummert gjelder endringene som følger:  

  • Gjeninnføre kollektiv søksmålsrett for fagforeninger  
  • Styrke retten til heltidsansettelser 
  • Strengere innleieregler    
  • Forslag om å fjerne adgangen til midlertidige ansettelser i aml § 14-9 (2) f.  

Arbeidsrettsavdelingen i Haver vil følge de ulike endringsprosessene i tiden som kommer. Vi vil holde dere oppdatert på eventuelle lovendringer, overgangs- og ikrafttredelsesregler, samt hvilke unntaksmuligheter som kan være relevante.  

Har du spørsmål til lovendringene? Eller har du ellers behov for arbeidsrettslig bistand? Vi hjelper deg gjerne!

Advokat Eli Sandanger

Advokatfullmektig Eli Kristine Bernhardt