Avkortning av erstatning når skader skjer under alkoholpåvirkning

Avkortning forutsetter skyld, årsakssammenheng og rimelighet

Utgangspunktet i norsk erstatnings- og forsikringsrett er at man har krav på full erstatning. Erstatningen kan likevel avkortes, dvs. falle helt bort eller reduseres, dersom man har medvirket til skaden eller økt skadeomfanget ved egen skyld. Dette følger blant annet av skadeserstatningsloven § 5-1 og forsikringsavtaleloven § 13-9.

Vilkårene for avkortning er at det er utvist skyld, at det er årsakssammenheng mellom den klanderverdige adferden og skaden, og at avkortningen vil være rimelig sett hen til skyldgrad, skadens omfang og øvrige forhold.

Avkortning ved kjøring i beruset tilstand

Bilkjøring i beruset tilstand står i en særstilling. Den klare hovedregelen er da at man ikke har krav på erstatning, dvs. at erstatningen avkortes med 100 %, jf. bilansvarsloven § 7 fjerde ledd.

Dersom den som krever erstatning derimot ikke har vært fører av bilen selv, er situasjonen en annen. Da er hovedregelen at man har krav på erstatning, men at man må tåle noe avkortning.

Skal erstatningen f.eks. gå til de etterlatte, fordi føreren omkom i ulykken, avkortes erstatningen normalt med 20 %. Begrunnelsen er vektlegging av sosiale og velferdsmessige hensyn, jf. Høyesteretts uttalelser i Rt-2014-1192 og Rt-2015-141. Har man selv blitt skadet fordi man var passasjer i en bil, båt eller snøscooter hvor var man visste at føreren var beruset, er utgangspunktet at erstatningen avkortes med ca. 30 %, jf. blant annet Høyesteretts uttalelser i Rt-2008-453 og en lagmannsrettsdom fra 2021 (LH-2020-55476).

Fallskader og lignende

Ved andre skadetilfeller, som typisk aktualiserer personforsikringer som ulykkes- og uføreforsikringer mv., oppstilles det er strengere skyldkrav for å kunne avkorte. Det er da et vilkår at man har utvist grov uaktsomhet, jf. forsikringsavtaleloven § 13-9. Med «grov uaktsomhet» menes et markert avvik fra forsvarlig handlemåte, dvs. en opptreden som er sterkt klanderverdig.

De typiske skadetilfellene som særlig er aktuelle nå for tiden – med julebordsesong, nyttårsfeiringer og andre festligheter – er fallskader som oppstår under alkoholpåvirkning. Forsikringsselskapene er i slike tilfeller ofte raskt ute med å varsle avkortning i erstatningen.

Det er da svært viktig å være klar over at høy promille kan innebære krav om økt oppmerksomhet i forhold til risikofylte situasjoner, men at det i utgangspunktet ikke er grovt uaktsomt i seg selv å innta alkohol som medfører promille. Det er altså ikke slik at promille i seg selv gir grunnlag for avkortning. Det må foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak, og det er forsikringsselskapet som må sannsynliggjøre at det er årsakssammenheng mellom alkoholpåvirkningen og skaden.

Det er flere eksempler på at forsikringstaker – til tross for promille – enten har fått full erstatning, eller bare har måttet tåle en mindre avkortning. Fra Finansklagenemndas praksis kan blant annet nevnes FinKN-2017-548, hvor en person ble skadet da han slapp seg ned fra en terrasse i alkoholpåvirket tilstand. Forsikringsselskapet hadde avkortet erstatningen med 100 %, men nemnda mente at vilkårene for avkortning ikke var oppfylt. Det forelå ikke konkrete opplysninger om hvilken promille skadelidte hadde, og grov uaktsomhet var ikke sannsynliggjort.

Videre kan det vises til FinKN-2014-538 (fall fra veranda), FinKN-2012-410 (fall fra tak) og FinKN-2011-447 (fall på snø- og isbelagt vei). I samtlige saker ble det kun gjort en avkortning i erstatningen på 20 %.