Spørsmålet oppstod i forbindelse med et avtaleskjønn mellom Rogaland Fylkeskommune og fem grunneiere om innløsning av et næringsbygg på Gausel som følge av etablering av bussvei. Stavanger tingrett avsa skjønn i april 2019, og grunneierne – representert ved advokat Endre Skjørestad og advokat Line Seglem-Vedeler – begjærte overskjønn. Overskjønnet reiste blant annet flere rettslige spørsmål om forståelsen av ekspropriasjonserstatningsreglene, om rett på gjenervervserstatning, kapitaliseringsrente, avtaletolkning mv.

Da Gulating lagmannsrett besluttet at overskjønnet skulle styres av én jordskiftelagdommer, ikke en juridisk lagdommer, anket grunneierne beslutningen inn for Høyesterett.


Jordskiftelagdommere ble en del av lagmannsrettens dommerstab i 2016, da de tidligere jordskifteoverrettene ble slått sammen med lagmannsretten. Som en følge av sammenslåingen ble det åpnet for at jordskiftelagdommere kunne delta i ankesaker–ikke bare fra jordskifteretten–men også saker som i førsteinstans var behandlet i tingretten. For ordinære ankesaker har enuttrykkelige bestemmelser i domstolloven § 12 som angir når jordskiftelagdommer kan brukes og ikke.


Spørsmålet for Høyesterett var om tilsvarende begrensninger for bruk av jordskiftelagdommere gjelder ved overprøving av skjønn. For overskjønn har man særbestemmelser om rettens sammensetning i skjønnsprosessloven § 34. Bestemmelsen sier ikke noe uttrykkelig om adgangen til å bruke jordskiftelagdommer.

Flertallet i Høyesterett tok grunneiernes anke til følge og gav grunneierne medhold i at skjønnsprosessloven § 34 må tolkes innskrenkende, i samsvar med terskelen som gjelder etter domstolloven. Det må foretas en vurdering av om den enkelte sak er egnet utifra nærmere retningslinjer. Visse overskjønn må av hensyn til rettsikkerheten styres av en jurist.

Vi gratulerer advokat Ellen Cecilie Mostad og advokat Line Seglem-Vedeler som jobbet iherdig med saksfremstillingen for Høyesterett på vegne av grunneierne!