Ny lovendring med krav til psykososialt arbeidsmiljø

I juni 2025 vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljøloven § 4-3, som omhandler det psykososiale arbeidsmiljøet. Formålet med endringene er å gjøre kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet tydeligere, samt å gi arbeidsgivere bedre veiledning i hvordan dette skal ivaretas i praksis.

Et godt psykososialt arbeidsmiljø er avgjørende for helse, trivsel og følelsen av tilhørighet på arbeidsplassen. Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser blant annet at rundt 15 % av langtidssykefraværet skyldes psykososiale forhold. I tillegg viser statistikken at arbeidsrelaterte psykiske plager har økt, særlig blant unge arbeidstakere.

Lovendringen vil tre i kraft 1. januar 2026, og vil i utgangspunktet ikke innebære noen vesentlig endring i rettstilstanden. Det gjenstår likevel å se hvilken praktisk betydning endringen vil få.

Arbeidsmiljøloven § 4-3 stiller krav til det psykososiale arbeidsmiljøet og fastslår at arbeidet skal legges opp slik at arbeidstakerens integritet og verdighet ivaretas. Det skal også tilrettelegges for kontakt og kommunikasjon med andre i virksomheten. Videre presiseres det at arbeidstakere ikke skal utsettes for trakassering, inkludert seksuell trakassering, eller annen krenkende eller utilbørlig atferd. Arbeidsgiver har også et ansvar for å beskytte arbeidstaker mot vold og trusler i arbeidshverdagen.

I lovteksten som nå er vedtatt, presiseres det at kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også gjelder på det psykososiale området. Det gis blant annet følgende eksempler på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som arbeidsgiver må ta hensyn til:

• Uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet .
• Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker .
• Arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet .
• Støtte og hjelp i arbeidet.

Systematisk arbeid med psykososialt arbeidsmiljø

Lovendringen innebærer ikke et krav om nye systemer eller rapporteringsrutiner, men skal sikre at virksomheten har et like stort fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet som på det fysiske. Dette innebærer blant annet at den enkelte arbeidsgiver fremover må arbeide mer systematisk for å kartlegge risikofaktorer som kan påvirke de ansattes trivsel og helse. Dette kan for eksempel være uklare forventninger, høyt arbeidspress eller emosjonelt krevende situasjoner.

Når kartleggingen er gjennomført, må arbeidsgiver iverksette konkrete tiltak for å forebygge samt redusere uheldige skadevirkninger. Arbeidsgiver må også utarbeide tydelige retningslinjer for oppfølging av de kartlagte psykososiale risikofaktorene. Det er viktig at den enkelte leder blir aktivt involvert i dette arbeidet og får den nødvendige kompetansen til å følge opp sine ansatte.

Hva vil lovendringen bety i praksis?

I praksis betyr lovendringen at virksomheten skal kunne svare på spørsmål som:

• Har vi kontroll på de psykososiale risikofaktorene som finnes i vår virksomhet?
• Kartlegger vi risikofaktorene systematisk, og hvordan?
• Har den enkelte leder nødvendig kompetanse om de ulike risikofaktorene?
• Hvilke konkrete tiltak har vi for å redusere psykososial belastning, og virker disse?

Hva bør arbeidsgivere gjøre nå?

• Kartlegge virksomhetens interne rutiner og vurdere disse opp mot lovendringen.
• Opplæring, bevisstgjøring og involvering av ledere.
• Holde seg oppdatert. Arbeidstilsynet vil utvikle veiledere og eventuelle forskriftsendringer i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Kontaktpersoner

Susanne
Bø

Advokat

s.boe@haver.no

+47 454 81 772

Eli
Sandanger

Advokat/Partner

e.sandanger@haver.no

+47 414 71 898