Privat konsum i selskap

Finansdepartementet foreslår regler som skal skattlegge privat konsum i selskaper.  Med privat konsum menes personlig aksjonærs bruk av selskapets bolig/fritidseiendom, helikopter, fly eller båt. Departementet foreslår en så aggressiv beskatning at målsettingen er å avvikle at selskaper har denne typen eiendeler i balansen – departementet kaller det selv en «stoppregel». 

---

Har et selskap kjøpt et helikopter, fly eller en båt, risikerer aksjonæren å få et inntektstillegg på 104 % (2 % pr uke) av anskaffelseskost pluss påkostninger. 

---

Har et selskap kjøpt et helikopter til 100 millioner kroner, som ikke leies ut til andre, vil aksjonæren kunne risikere å få et årlig inntektstillegg på 104 millioner.  I tillegg vil aksjonæren bli skattlagt for 104 % av alle påkostninger, ikke bare det enkelte år for påkostninger det aktuelle år, men den akkumulerte verdien av slike kostnader over eiertiden.

Forslaget til lovendring innebærer også en omvendt bevisbyrde.  Dersom selskapet/aksjonæren ikke kan sannsynliggjøre at eiendelen har vært i inntektsbringende aktivitet for en periode, skattlegges selskap og aksjonær for privat bruk etter sjablongen omtalt ovenfor.

Både selskap og aksjonær vil altså bli skattlagt for slikt privat konsum.  I eksempelet over vil selskapet bli tillagt en inntekt på 104 millioner kroner (uttaksbeskatning for tenkt, tapt inntekt) og aksjonæren vil bli utbyttebeskattet for 104 millioner kroner som en mottatt fordel.

Selskaper som satser på boligutleie, båtcharter, flyutleie m.v. vil få vanskelige kår ved oppstart og i dårlige tider med liten utnyttelsesgrad. Både eier og selskap vil bli sjablongbeskattet for hele verdien av investeringen – redusert for den tid driftsmiddelet har vært i inntektsgivende aktivitet.

 

Vi vil anbefale at man får slike eiendeler som det er tale om ut av balansen så snart som mulig og før nyttår.

Bakgrunn

Finansdepartementet foreslår i et høringsnotat av 9. mai i år en betydelig skjerping av beskatningen av privat bruk av et selskaps midler – eller kanskje mer presist; skjerpet beskatning av aksjonær og selskap hvor selskapet eier formuesobjekter som er egnet til privat bruk, den private bruken er mindre sentral.  Reglene vil slå inn hvor det er en personlig aksjonær som eier eller kontrollerer minst 50 prosent av et selskap (AS eller ansvarlig selskap)– og hvor dette selskapet har eiendeler i form av bolig, fritidsbolig, fly, helikopter eller båt.

Rettstilstanden har i alle fall siden 2003, da Høyesterett avsa dom i den såkalte Storhaugen Invest-saken, vært slik at både aksjonær og selskap kan skattlegges for den bruk den personlige aksjonæren gjør seg av «selskapsfremmede» objekter.  Vilkåret for skattlegging har vært at aksjonæren har benyttet objektet til underpris eller vederlagsfritt.  Selskapet skattlegges da for en tenkt, tapt inntekt (uttaksbeskatning) og aksjonæren skattlegges for et utbytte.

Det er ikke alle som forholder seg til dagens regelverk – og i mange av sakene brukes det store ressurser på å fastsette objektets verdi, den private bruk m.v.  Skatteetatens analyser anslår at uoppgitt inntekt ved privat konsum i selskap i 2019 utgjorde om lag 1,45 mrd. kroner. Anslaget gjelder bruk av selskapets eiendom, båt og luftfartøy, samt salg av fast eiendom til underpris fra selskap til eier.

På bakgrunn av alle ressurser som går med til å fastsette riktig inntekt, samt det faktum at mange unnlater å opplyse om privat bruk, foreslås det nå et sjablongmessig regelverk, som gjør det betydelig lettere å gjennomføre skattlegging.  Det skinner tydelig gjennom at regjeringen sterkt misliker det som kalles privat konsum i selskaper – og det regelverk som er sendt på høring omtales som «stoppregler».  Forventningen og målsettingen til Finansdepartementet er å komme alt privat konsum i selskap til livs, ved å skatte de involverte i hjel.  Oppnås målet om å stoppe denne type eierskap, mener departementet at en får frigjort store ressurser som går med til kontroll av disse typetilfellene.

Hvilke selskaper som omfattes av forslaget

Forslaget vil gjelde for aksjeselskap og ansvarlig selskap, herunder tilsvarende utenlandske selskap. Det er kun utenlandske selskap som er helt eller delvis skattepliktig til Norge som kan uttaksbeskattes i Norge etter de foreslåtte reglene. Personlige eiere som er skattepliktige til Norge, og som eier i et utenlandsk selskap, kan likevel beskattes, selv om det utenlandske selskapet som eier objektene ikke er skattepliktig til Norge.  Det siste kan være typisk for fritidsboliger i utlandet.

Dersom selskapet eies indirekte, faller skatteplikten etter de særlige reglene som foreslås i høringsnotatet på den personlige skattyteren og selskapet som eier formuesobjektet, altså ikke det selskap den personlige eieren direkte har aksjer i eller kontroll på.  

Hvilke eiere som omfattes

I høringsnotatet fremgår «at reglene skal gjelde personlig skattyter som på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret, direkte eller indirekte, har eid eller kontrollert selskapet med minst 50 pst. Det ses bort fra selskapets beholdning av egne aksjer. Kriteriet «kontrollert» tar sikte på å fange opp tilfeller hvor bestemmende innflytelse over selskapet utøves på annet grunnlag enn eierskap. Det omfatter blant annet rådighet over stemmeflertall på generalforsamling, retten til å velge flertall av styremedlemmer i et selskap, eller hvor en gjennom avtale er sikret bestemmende innflytelse over selskapet. Spørsmålet om det foreligger kontroll på annet grunnlag enn eierskap, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.»

Ved indirekte eierskap er det tilstrekkelig at den personlige aksjonæren har minst 50 % eierskap eller kontroll i en kjede nedover til det aktuelle selskap som eier et formuesobjekt som er egnet til privat bruk.

Det foreslås videre regler om identifikasjon, slik at aksjonærens nærstående sitt eierskap og kontroll blir telt med ved vurderingen.   Som nærstående regnes ektefeller og samboere eller personer som er i slekt eller svogerskap i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante.

Siden skattleggingen nærmest skjer på objektivt grunnlag – altså kun basert på det faktum at et kontrollert selskap har et formuesobjekt som er egnet til privat bruk i sin balanse (og ikke faktisk bruk) – vil alle de aksjonærene som blir identifisert med hverandre skattlagt.  Her foreslår departementet å fordele fordelen likt mellom eierne som oppfyller eier- og stemmekravet, uavhengig av deres eierandel.   Her skal altså tante Ada på 90 år, som eier 1 prosent i selskapet og har vært skrøpelig og innlagt på sykehjem de siste 10 år, få halvparten av den utbytteinntekt som oppstår ved at nevøen og levemannen Fritz, som eier 49 prosent av aksjene, syntes det var lurt for selskapet å investere i et fly.

Der selskapet har hatt flere ulike eiere i løpet av et inntektsår, skattlegges hver eier for den perioden de var eiere i selskapet.

Da de såkalte delingsreglene ble innført på 1990 tallet, opplevde en at aksjonærer som drev samme type virksomhet kjøpte aksjer hos hverandre, for å unngå å eie mer enn 2/3 selv, som da var en terskelverdi. To tannleger eide 34% i hverandres praksis, og de unngikk ved dette deling – noe Høyesterett dog underkjente.  En kan nok se det samme forsøkt om høringsnotatets regler blir vedtatt, at selskaper eier f.eks. hyttene til hverandre, slik at selskap A kjøper hytte B, mens selskap B kjøper en tilsvarende hytte A – som disponeres av aksjonæren i selskap A.  Regler for å forhindre slikt kryss-eie er ikke foreslått i notatet, men forsøk på slik omgåelse vil mest sannsynlig bli slått ned på enten som pro-forma eller illojal omgåelse.

Nærmere om eiendelene som kan rammes

I høringsnotatet gjøres det ikke forskjell på om det er én bolig eller en hel bygård som eies av selskapet, tilsvarende gjelder også fritidseiendommer, båter, helikoptre og fly.  I dagens regime er det de såkalte selskapsfremmede objekter, som er egnet til privat bruk, som kan bli skattlagt.  I de foreslåtte reglene vil også objekter som er en del av selve næringsvirksomheten, som f.eks. omfattende fly- og helikopterutleie eller charterbåtutleie med titalls enheter, eller boligutleie med flere titalls utleieenheter. 

De nye reglene går over fra at objektet er selskapsfremmed, til at det er egnet til privat bruk. Dersom det er egnet til privat bruk, vil det så være en omvendt bevisbyrde, der skattyterne må sannsynliggjøre at objektet ikke har vært brukt privat.  For alle uker en ikke kan sannsynliggjøre inntektsgivende utleie/bruk, vil skattyterne bli skattlagt etter sjablongen.

Nærmere om sjablongen

Høringsnotatet deler sjablongene i to kategorier.  Boliger og fritidseiendommer vil ha en sjablong på 0,5 prosent pr uke – eller 26 prosent pr år.  Fly, helikopter og båter vil ha en sjablong på 2 prosent pr uke, eller 104 prosent pr år. 

Sjablongen blir anvendt på eiendelens anskaffelseskost og påkostninger utover dette.  Det foreslås ingen avskrivninger på anskaffelseskost, på den annen side vil det heller ikke bli tatt hensyn til forvaltning og vedlikehold av eiendelene – i de såkalte brukstilfellene. 

Skatteeffekten

Som nevnt innledningsvis, vil både selskapet og den personlige aksjonær bli skattlagt etter reglene.  Selskapet vil bli skattlagt for såkalt uttak, mens aksjonæren vil bli skattlagt for et utbytte.

Har man en yacht til MNOK 100 i et selskap man kontrollerer, og denne ikke leies ut til andre, men kun står til disposisjon for aksjonæren, vil selskap og aksjonær årlig måtte betale mer enn halvparten av båtens verdi i skatt.  Inntekten for både selskap og aksjonær vil bli satt til MNOK 104 pr år. 

• Selskapet skal da betale MNOK 22,8 i skatt (skattesats 22 %) for å ha yachten i sin balanse. 
• Aksjonæren, enten hun har brukt den eller ei, skal betale en utbytteskatt på MNOK 36,6 (skattesats 35,2%). 
• Til sammen må altså aksjoner og selskap betale MNOK 59,4 i skatt – hvert år – for et objekt som kostet MNOK 100.
• For hvert andre år betaler man altså mer i skatt enn hva eiendelen kostet selskapet å kjøpe.

Hva gjør man så?

En kan legge til grunn at reglene vil bli innført – og sannsynligvis fra og med 2023.  Departementet har imidlertid invitert bredt til innspill til forslaget, og det må legges til grunn at det vil bli innført en del unntaksregler – f.eks. for selskaper som driver omfattende utleie av de objekter som foreslås skattlagt.  Likevel, de av dere som er i en situasjon der aksjeselskapet finansierer privatlivet ved å stille til disposisjon bolig, fritidseiendom, båt, helikopter eller fly bør agere rimelig raskt.  Departementet ønsker en stoppregel for slik aktivitet, og det får de ganske sikkert gjennomslag for.

Vi vil anbefale at man får slike eiendeler som det er tale om ut av balansen så snart som mulig og før nyttår. Selger man til seg selv – altså fra aksjeselskap til person – kan man risikere ytterligere ubehageligheter i 2023, tuftet på de samme reglene, så søk gjerne våre råd om hva du bør gjøre.