På enkelte arbeidsplasser har virksomheten et særlig ansvar for å ivareta arbeidstakere og andre mennesker som er spesielt utsatt for alvorlig sykdom ved smitte av koronaviruset. Det utløser spørsmålet om hvilke tiltak virksomheten lovlig kan sette i verk. Mange spør nå om arbeidsgiver kan kartlegge hvilke ansatte som er vaksinert eller som har vært smittet. Slik informasjon regnes som «helseopplysning» etter arbeidsmiljøloven § 9-3, hvilket medfører særlig strenge krav til både innhenting og lagring.

Utgangspunktet er klart: Arbeidsgiver må ha god grunn til å spørre om arbeidstaker er vaksinert. Videre må arbeidsgiver forholde seg til personvernlovgivningen i det tilfellet informasjonen skal oppbevares. Det er frivillig å vaksinere seg og det finnes ingen lovhjemler eller særskilte unntak som gir arbeidsgiver hjemmel til å pålegge ansatte å ta koronavaksinen.

Kartlegging av vaksinasjonsstatus regnes som «kontrolltiltak» 

Å spørre om en arbeidstaker er vaksinert (enten ved direkte spørsmål eller ved å be om fremvisning av sertifikatet), er å innhente helseopplysninger. Dette er ikke fritt frem. Å be om helseopplysninger av de som allerede er ansatt, vurderes som et «kontrolltiltak» som er regulert arbeidsmiljøloven kapittel 9. Det er en snever adgang til å iverksette kontrolltiltak. Ved iverksettelse av slike kontrolltiltak må arbeidsgiver for det første kunne påvise en «saklig grunn» knyttet til virksomhetens behov. For det andre må kontrolltiltaket være nødvendig og forholdsmessig for å oppnå kontrolltiltakets formål.

Vilkår om saklighet knyttet til virksomhetens forhold

Hvorvidt arbeidsgiver har en «saklig grunn» til å iverksette det enkelte kontrolltiltaket, vil variere fra virksomhet til virksomhet. Kartlegging av vaksinasjonsstatus kan være saklig hvor virksomheten har et særskilt behov for å verne arbeidstaker eller utsatte grupper for smitte, eksempelvis helserelaterte virksomheter.

Vilkår om nødvendighet- og forholdsmessighet

Etter arbeidsmiljøloven § 9-3 må innsamling av helseopplysninger være «nødvendig» for å utføre de arbeidsoppgavene som knytter seg til stillingen. Arbeidsgiver kan ikke vurdere hele arbeidsstokken samlet, men må foreta en individuell vurdering av den enkelte arbeidstaker. Vilkåret tolkes strengt, og arbeidsgiver må kunne påvise et reelt behov for å innhente informasjonen.


Ved gjennomføring av et kontrolltiltak, må arbeidsgiver velge tiltaket som er minst inngripende for å nå formålet. Dette innebærer at kontrolltiltaket må være forholdsmessig, jf. arbeidsmiljøloven § 9-1 (1). Her må arbeidsgiver avveie behovet for å kartlegge vaksinestatus mot arbeidstakers personvern. Jo høyere risiko det er for spredning av Covid-19 innad i den enkelte virksomhet, desto bedre grunner er det for å innhente opplysningene. Er det enkelt å vareta smittevern med mindre inngripende tiltak, eksempelvis ved bruk av smittevernutstyr, er vilkåret om forholdsmessighet ikke oppfylt.


Drøfting- og informasjonsplikt

Innføring av kontrolltiltak forutsetter gjensidig tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Hensynet bak, selve utformingen og varigheten av et slikt kontrolltiltak må videre drøftes med firmaets tillitsvalgte før det iverksettes, jf. arbeidsmiljøloven § 9-2.  Et godt råd er å sørge for at dette nedtegnes skriftlig.

Arbeidsgiver må forholde seg til personvernlovgivningen

Lagring av vaksinasjonsstatus regnes som behandling av personopplysninger etter personvernforordningen. Ønsker arbeidsgiver å lagre informasjonen, må arbeidsgiver ha et særskilt behandlingsgrunnlag, jf. personvernforordningen artikkel 6 og 9.

Har du spørsmål?

Har du kontroll på de arbeidsrettslige- og personvernsrettslige sidene av kartlegging av vaksinerte arbeidstakere? Eller andre arbeidsrettslige problemstillinger knyttet til utfordringer i et gjenåpnet arbeidsliv? Kontakt oss gjerne for bistand.

Eli Kristine Bernhardt

Advokatfullmektig