Lovendring gir Arbeidstilsynet økte fullmakter

De viktigste endringene er:

1. Utvidet adgang til informasjon

Arbeidstilsynet har nå fullmakt til å innhente informasjon også fra andre virksomheter enn kun den som er gjenstand for tilsyn. Dette kan for eksempel være fra tredjeparter som kunder eller leverandører. Den utvidede adgangen til informasjon gjelder i situasjoner hvor det er særlig grunnlag for det, og der det vurderes som forholdsmessig. Dette kan være aktuelt dersom en virksomhet nekter å oppgi informasjon, gir lite troverdige svar eller mistenkes for å ville ødelegge dokumentasjon.

2. Mulighet til å sikre bevis med tvang

Etter rettens beslutning kan Arbeidstilsynet få adgang til lokaler og eiendom for å hente ut dokumentasjon eller annen relevant informasjon.

3. Utvidet rett til fysisk adgang og reaksjonsmidler ved adgangsnekt

Dersom en virksomhet nekter Arbeidstilsynet fysisk adgang, kan Arbeidstilsynet bruke nødvendige tiltak for å komme seg inn, for eksempel ved å klippe over hengelåser eller tilkalle låsesmed.

Videre kan Arbeidstilsynet ilegge virksomheten tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr, samt gi pålegg dersom inspeksjonsplikten ikke følges.

4. Klargjort politibistand

Når det anses nødvendig, kan politiet bistå Arbeidstilsynet i gjennomføringen av tilsyn eller fullbyrdelse av vedtak. Dette vil særlig være aktuelt i saker med maktutøvelse.

5. Mulighet til å gi overtredelsesgebyr til fysiske personer

Tidligere hadde Arbeidstilsynet kun adgang til å ilegge overtredelsesgebyr til virksomheten. Dette er nå endret, og Arbeidstilsynet kan nå ilegge overtredelsesgebyr også til fysiske personer som «i arbeidsgivers sted leder virksomheten», for eksempel eiere eller daglige ledere. For å kunne ilegge et slikt gebyr kreves det skyld i form av forsett eller grov uaktsomhet.

Ved vurderingen av om det skal ilegges overtredelsesgebyr og hvor stort dette eventuelt skal være, skal det blant annet legges vekt på hvor alvorlig lovbruddet er, hvilke konsekvenser det har hatt, hvilke fordeler som er eller kunne vært oppnådd ved lovbruddet, og hvor stor grad av skyld som foreligger.

6. Lovfestet skyldkrav

Tidligere kunne Arbeidstilsynet ilegge overtredelsesgebyr selv om ingen enkeltperson i virksomheten hadde utvist skyld. Etter praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har Arbeidstilsynet de siste årene likevel lagt til grunn et skyldkrav. Fra 1. juli 2025 er dette skyldkravet nå lovfestet i arbeidsmiljøloven, hvor det fremgår at overtredelsesgebyr bare kan ilegges dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten uaktsomt eller forsettlig har overtrådt bestemmelser som nevnt i arbeidsmiljøloven § 18-6 første ledd.

7. Mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr «på stedet»

Arbeidstilsynet kan nå ilegge overtredelsesgebyr «på stedet» ved klart konstaterbare brudd. Dette vil særlig være aktuelt i saker som er oversiktlige og ikke stiller krav om skjønnsmessige vurderinger. Et praktisk eksempel er ved manglende HMS-kort på byggeplassen.

Med unntak av kravet om forhåndsvarsel, vil forvaltningslovens regler for saksbehandling fortsatt gjelde. Dette innebærer at saken må være godt opplyst før det fattes vedtak, og gebyr vil nok dermed bare unntaksvis bli gitt umiddelbart.

8. Forlenget foreldelsesfrist

Fristen for å gi overtredelsesgebyr er utvidet fra to til fem år.