Hordaland tingrett satte på fredag ny rekord i norsk personskadeerstatningsrett. Dette er en svært viktig dom for Arvid og familien, og som vil ha overføringsverdi for andre alvorlige personskadesaker.
Vi i erstatningsgruppa i Haver har lenge kritisert det innholdsløse «skjønnet» som foretas i pasientskadesaker ved utmåling av erstatning for utgifter til funksjonsassistanse og tilrettelegging av bolig. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda opererer nemlig med gamle og utdaterte erstatningsnivå, stikk i strid med prinsippet om full erstatning og de siste tiårs utvikling på likestillings- og menneskerettighetsområdet. Denne praksisen er gjennomsyret av en dårlig skjult agenda om å holde erstatningsnivået nede.
For erstatningsposter som rent faktisk er vanskelige å tallfeste, er det riktignok naturlig å bruke skjønn. Dette gjelder imidlertid ikke for utgifter til assistanse eller for tilrettelegging av bolig. Staten bør derfor merke seg at tingretten nå tar et oppgjør med NPEs og Pasientskadenemndas praksis med klart definerte maksimumsnivå.
Statens anførsel om at konkrete regnestykker skulle tillegges «tilnærmet ingen vekt» ved erstatningsfastsettelsen førte ikke frem. Retten peker på at det må tas i betraktning konkrete regnestykker så langt de er evnet til å opplyse det faktiske behovet i den aktuelle saken, og at det lett kan oppstå et «spenningsforhold mellom skadelidtes krav på individuell vurdering av sitt fulle økonomiske tap, og en etablert øvre grense for hvilket beløp som kan tilkjennes.» Retten understreker i dommen at «også en skjønnsmessig fastsettelse må tilstrebe å stille skadelidte økonomisk som om skaden ikke hadde skjedd.»
Vi håper derfor at staten fremover vil bruke sitt aller beste «skjønn» og gjøre en slutt på bruken av ubegrunnede og utdaterte maksimumsnivå.